Klokken er tre om morgenen og jeg ligger i senga. Jeg har alltid brukt lang tid på sovne. Som oftest tar det rundt en halvtime til én time. Noen ganger lengre. Andre ganger så har jeg ikke lyst til å sove i det hele tatt, selv om jeg må stå opp om fire timer. Jeg har alltid følt at min klokke ikke er stilt inn til samfunnets klokke. Jeg flytter persiennene fra hverandre med fingertuppene mine og stirrer ut. Jeg ser bare veien, naboens hus, og gatelys. Det er helt stille og rolig. Jeg lurer på hva som er der ute. Jeg vet hvordan det ser ut på dagtid, men hvordan ser det ut midt på natten, når alle sammen sover? Hvordan er gatene, hvem er ute på denne tiden, hva skjer?
Jeg drar ut for å utforske.